Endelig

Nå har jeg endelig klart å fått ræva mi i gir og begynt å farge tegningen min som jeg la ut sist. Grunnen til at jeg ikke har satt i gang før nå, er fordi jeg var nesten “redd” for å starte på den i frykt for å ødelegge det, haha!

Jaja, har iallefall fått kommet i gang, men er ikke ferdig.

Her ser dere iallefall hvordan den er nå :) Fått tegnet svart rundt hele nå, så det ser litt bedre ut :)

Stay tuned, så skal jeg få farget resten også ;)

Snakkes!

Fanart Sly Cooper

Jeg har lenge spilt Sly Cooper på Playstation 2. Har 1, 2 og 3 ;) Ikke lenge før de kommer ut med 4′en også.
Hadde lust å tegne Sly i dag(natt) og gjorde akkurat det ;)
Tegnet for hånd denne gangen :D Fått tegnetusjer til jul, så har planer om å farge han med dem. Har ikke fått farget han enda, men har planer om å gjøre det snart. Var nok å bare få tegnet det ned akkurat nå.

Bildet jeg tegnet fra

 

Og her er tegningen jeg har tegnet. Fikset litt på det i etterkant av bildet, men det gjør ikke noe siden jeg skal farge det og legge det ut igjen senere.

Fortell meg hva dere mener da :D

Hva jeg er redd for..

Jeg må innrømme at jeg er veldig pysete når det kommer til mørket! Å være alene i mørket er noe jeg ikke synes er helt koselig. Hjernen min begynner å fantasere om ABSOLUTT ALT det skumle den kan finne på. Alle skumle filmer jeg har sett, monster, spøkelser osv osv.

Når jeg skal legge meg, må jeg sørge for å ha ben, armer og alt annet godt plantet under dyna! Dyna er som mitt eget lille trygge skjold som beskytter meg mot alt det skumle som lurer der i mørket. Sammen med bamsen(e), er jeg helt trygg så lenge jeg holder meg under dynen. Stikker jeg ut bena mine utenfor dynen, får jeg skikkelige tvangstanker! Hjernen starter å spinne med en gang.

 


 

En annen ting jeg ikke klarer tanken på, er å stå i ett lyst rom og se inn i ett mørkt ett! Det er det verste jeg vet hos min far. Der er stuen STOR og MØRK! Jeg gjør HVA som helst for å unngå å legge blikket inn der. Men tror du det går an? Nei.. Når jeg ser inn, ser jeg for meg alt det skumle som er der inne ser på meg, uten at jeg kan se dem. Brrrr.


 

Også har vi det å gå opp trappene i mørket da. Hver gang sier jeg til meg selv “Gå rolig opp HELE trappen, det er ikke noe der bak meg!”. Etter som jeg har gått litt sakte, kjenner jeg hele ryggen vrir seg. Jeg føler noen ser på meg og kommer etter meg. Så det ender med at jeg spurter opp resten av trappen med hjertet i halsen. Vel oppe, er jeg trygg.


 


 

Den siste tingen jeg kommer på som gir meg skikkelig frysninger, er TV’en på rommet. Dersom den står med skjermen snudd mot senga, føler jeg at hun fra the ring skal komme krypende ut!! Ja faktisk. TV’en må ALLTID stå med skjermen snudd mot skapet når jeg skal legge meg, hvis ikke ligger jeg bare å venter på at Samara skal komme.
 


 


 


 


 


 

Er man pyse, så er man pyse. Er det noen som kjenner seg igjen i disse tingene som jeg er redd for?

Håper bare ikke at Samara kommer i natt, nå som jeg har innrømmet dette over nettet!

Juuuuul!! :D

Siden det snart er jul, satt jeg og tegnet ett “julebilde”. Gleder meg veldig til jul, og da kommer kjæresten min og vi skal ferie jul sammen her hjemme.
“Alle” er vel glad i jul, eller hva? ;D

Vet jeg er UTROLIG dårlig på å oppdatere bloggen, men igjen glemte jeg tegnebrettet mitt her hjemme da jeg reiste til Lillehammer!!! Jeg er og blir litt surrete! :P
Men uansett, så skal jeg prøve å bli bedre på å oppdatere.. *Skjerpings!!*

Haha ;)
Men uansett her kommer bildet :)

Såååå God jul (selv om det ikke er jul RIKTIG enda).

Har ikke begynt på gavene en gang enda jeg!! Hjeeeelp! :P

Brevduen..

Helt siden posten fikk ny logo (lenge siden er det, jeg vet hehe), så har jeg sittet og tenkt over hvorfor akkurat denne logoen slik den ser ut nå? Jeg klarer liksom ikke helt forbinde den med posten.
Så da jeg så den for første gang, har jeg hele tiden fantasert om hvordan jeg ville laget min logo for posten. Ideen har egentlig vært lik hele tiden, men nå bestemte jeg meg endelig for å tegne den ned.

Slik ser da min idé ut for posten. Brevet skal da selvfølgelig stå for post og brev som vi får, mens duen tenkte jeg på som en brevdue. Brevduen leverer jo beskjeder til dem som skal ha de.
Derfor laget jeg en liten vri med disse to tingene og fikk duen til å fly ut av konvolutten.

Vet ikke helt hva dere synes om denne ideen? Vil gjerne ha deres mening om den :)

My inspiration and role model

Silje Mariela er ett av mine forbilder, og hun er grunnen til at jeg begynte med styrketrening. Jeg er utrolig glad for at jeg en dag fant bloggen hennes, nå er jeg avhengig!

Har iallefall tenkt lenge på å tegne ett skikkelig bilde av henne, men har liksom aldri giddet å sette meg ned å gjøre det. MEN i dag/kveld har jeg tegnet på bilde av henne i photoshop og er endelig ferdig? Kan være jeg kommer til å fikse på det etter hvert, brukte bare i dag på det, selv om jeg sa til meg selv at jeg skulle bruke gooood tid på det.. Jaja, slik er det når man er utålmodig ;)

Her er iallefall bilde:


Jeg er FULLT klar over at det ikke er helt likt, og at det kunne vært bedre. Men jeg prøvde nå.
Og som sagt, det kan være jeg fikser på det når jeg gidder, hihi ;p

Min elskede Lizzy! <3

Nå har jeg bedt typen min om å sende tegnepennen min fra Lillehammer til Sandnes, så nå håper jeg at han får gjort det også! Haha..

Nå har jeg fått laget ett lite innlegg ved å bruke touchpad’en på pc’en :O! Bare advarer med en gang at dette ikke er noe bra haha! xD Men…

…uansett så handler dette innlegget om Lizzy, vår nydelige katt.
Hun betyr alt for meg og hun er såååå søt! Men det virker ikke alltid som om hun føler det samme… Hun kan være ganske så overfladisk når hun vil det. Da kan hun sitte å se på deg som om du er verdens teiteste person som prøver å rope på henne, NÅ! Det er jo uhørt. Noen ganger kan hun til og med snu ryggen til.

 

 

 

Skulle ønske hun var like glad i meg som jeg er i henne, gjerne hun er det, men bare har sine merkelige måter å vise det på. Som å snu ryggen til og gi oss en søt liten fis.

 


Sånn her føler iallefall jeg meg når hun ikke vil vite av meg. Føles ut som en kniv blir stukket inn i hjerte mitt, vridd rundt og røsket ut igjen. Så kjennes det ut som om flere nåler stikker rundt i kroppen min også også også… neidajoda.

MEN!! Dersom jeg har kattemiddag (eller noe annet godt) til henne, DA er jeg hennes VERDENS BESTE venn. Da mjauer hun så lykkelig og gnir seg rundt meg og viser at hun er såååååå glad i meg.

 

 

Lurer på om hun ser på meg som en vandrende matbit. Når hun ser meg så er det alt hun tenker på, nemlig mat. Kommer jeg hjem litt seint, og hun ligger å koser med ett annet familiemedlem, kommer hun løpende med en gang og mjauer. Fordi hun har savnet meg? N-E-I, fordi hun vil ha middag. For en katt altså.

 
Haha, neida, selv om hun er sånn er jeg utrolig glad i henne. Hun har sine øyeblikk da hun er skikkelig kosen og vil ha masse kos også! Da føler jeg meg elsket <3

 

Her er ett ekte bilde av nydeligheten :D

Igjen, innlegget er kun laget med touchpad’en min